Il Trovatore

Il trovatore ble urfremført på Teatro Apollo Roma den 19.januar 1853, og er en av Giuseppe Verdis mest fremførte operaer. Giuseppe Verdi ble født i Italia 10. oktober 1813, og døde 27.januar 1901. Han fikk sitt store gjennombrudd som operakomponist med storsuksessen Nabucco i 1842. Il trovatore er en opera i sin mest briljante form med arier og ensembler med inderlig intensitet og musikalsk mangfold.

Il trovatore bygger på et mørkt drama rundt kjærlighet, rival, makt og konflikt – hvor hevnlyst står sentralt for flere av hovedpersonene. Il trovatore er en historie om en borgerkrig der to bortkomne brødre og svorne fiender slåss om en kvinnes kjærlighet. I tillegg handler den om en kvinnes kjærlighet til sin avdøde mor og sønn. En kjærlighet som dominerer over andres lidelser.

Handlingen

1. scene:

Ferrando er grev Lunas høyre hånd. Han forsøker å holde de søvnige soldatene våkne under nattevakten, og forteller dem den uhyggelige historien om den gamle grev Lunas to sønner:

En mystisk sigøynerkvinne blir en dag, for lenge siden, oppdaget ved vuggen til en liten gutt. Kort tid etter får gutten voldsom feber og holder på å dø. Den gamle konen blir dømt som heks og brent på bålet. Mens hun brennes, roper hun til sin datter, Azucena, at hun skal hevne henne. Azucena kidnapper den lille gutten, og neste dag finner man et forkullet barnelik i asken fra heksens bål. Greven nekter å tro at det er hans sønn som er brent. Femten år senere ved sitt døsleie, får han sin andre sønn, den nåværende grev Luna, til å sverge på at han skal finne Azucena.

2. scene:

Hoffdamen Leonora forteller sin venninne Ines om en trubadur hun har møtt ved en turnering. Hun skal ha et stevnemøte med han i slottsparken i natt, men Ines overtaler henne til å følge med inn fordi det er blitt sent. Grev Luna som er besatt av kjærlighet til Leonora, gjemmer seg i håp om å få et glimt av henne. Litt senere høres trubadurens sang i natten – Leonora kommer for å møte han, men forveksler ham i mørket med grev Luna. Trubaduren dukker opp og gir seg til kjenne som Manrico, grevens erkefiende i frihetskampen. De to er nå rivaler i både krig og kjærlighet. De møtes til kamp, og Manrico kan drepe Luna, men nøler…

3. scene:

I sigøynerleieren danser og synger sigøynerne. Azucena bryter festen og forteller Manrico og de andre den gamle historien om morens død på bålet, om hevnen. Hun forteller hvordan hun den gang, opprørt og fortvilet i forvirring kastet sitt eget barn på bålet i stedet for grevens. Siden da har hun oppdratt Manrico, som sin egen sønn. Hun angrer med en gang at hun har fortalt historien, og forsikrer Manrico om at det er hun som er hans egentlig mor. Er sendebud kommer med nyheter; Manrico får vite at Leonora tror at han er død, og derfor har besluttet å gå i kloster. Manrico haster av sted.

4. scene:

Grev Luna ligger i bakhold med sine menn for å bortfør Leonora fra klosteret, men Manrico kommer ham i forkjøpet. Han overmanner greven og fører Leonora tilbake til slottet.

5. scene:

Grevens soldater forbereder seg til det store slaget om Castellor. Grev Luna er utålmodig etter å angripe slottet. Ferrando oppsøker ham for å fortelle at man har pågrepet en gammel kvinne i utkanten av leieren. Kvinnen som mistenkes for spionasje viser seg å være Azucena, som i lengre tid fortvilet har lett etter sin sønn.

Grev Luna har omsider fanget sin brors antatte morder, og da hun samtidig avslører seg som erkerivalen Manricos mor, er planen om en snarlig hevn klar.

6. scene:

Manrico og Leonora sverger hverandre evig troskap, men da Manrico hører at hans mor er tatt til fange og er blitt dømt til døden på bålet, styrter han av gårde for å redde henne – eller dø sammen med henne.

7. scene:

Manrico og Azucena er tatt til fange hos greven, som gir ordre om at de skal henrettes ved daggry. Leonora bønnfaller greven om å la Manrico gå. Til sist, da hun tilbyr seg selv i bytte, innvilger greven ønsket. Leonora har imidlertid ingen planer om å overgi seg selv til grev Luna. I hemmelighet tar hun en gift som ikke er hurtigvirkende.

8. scene:

I fengselet er Azucena på vanviddets rand av redsel for å ende sitt liv på bålet som sin mor. Manrico forsøker å berolige henne. Leonora slipper inn til dem, og forteller Manrico at han er en fri mann. Han blir mistenksom og tror at Leonora har solgt seg til greven. Først da hun dør i armene hans, forstår han hennes offer. Greven oppdager Leonoras bedrag og beordrer straks Manrico henrettet. I det Manrico dør, avslører Azucena at grev Luna nettopp har drept sin egen bror.